Hvorfor ”Kristelig” Fagforening?

Engang i blandt møter jeg et medlem som spør meg hvorfor vi heter Kristelig Fagforening.

Spørsmål som ”må jeg være kristen for å være medlem” eller ”er Krifa kun for prester” møter vi også.  Og ”er det ikke ekskluderende for ateisten og muslimen, eller den vanlige nordmannen som ikke føler seg veldig kristen”?

Vi er ikke en kirke
La meg for det første slå fast følgende: Krifa er ikke en kirke. Vi er ikke satt i verden for å forkynne et kristent budskap. Vi er dermed ikke en eksklusiv forening for kristne.
Vi er en fagforening som tar sitt utgangspunkt i verdier som springer ut fra den kristne tenkning, og som mange nordmenn betegner som allmenne. Det er verdier som ansvar og respekt.

Alle har krav på respekt
Vi har blant annet formulert en verdi, som heter: Respekt i alle relasjoner. Med den setningen forsøker vi å fastholde at vi skal møte alle medlemmer, kollegaer, leverandører, konkurrenter, ja alle mennesker, med respekt.

For oss er alle medmennesker
Respekt betyr å møte hverandre som likeverdige mennesker. Uansett hudfarge, religion, fortid, fremtoning, seksuell orientering, kjønn eller stilling, så er vi alle mennesker med samme utgangspunkt og må derfor respektfullt møte hverandre som medmennesker. Derfor finnes det ikke over- eller undermennesker i vår tenkning. Kun medmennesker.

Det er jo åpenlyst, at ikke alle har like muligheter, evner eller den samme kompetanse, men vi har alle et potensial og en menneskerett til å bli møtt med respekt.

Det vil vi forsøke å etterleve i hverdagen, når vi møter medlemmene og i alle andre relasjoner.

Bra å ha noen i ryggen

2,5 år med Krifa Norge
Og 111 år med Krifa Danmark

 

Noe kan godt være nytt og gammelt på en gang. Slik har vi det også i Krifa. Gjennom godt to år har vi nå bistått medlemmene våre med rekke arbeidslivsspørsmål – og med bra resultat. Som ny organisasjon i Norge har det vært en god hjelp å ha en stor organisasjon i ryggen og i Danmark er Krifa den 5. største fagforening med langt over 100 000 medlemmer.

Få pengene 4,5 ganger tilbake
2009 var preget av en del saker om nedbemanning og saker om dårlig psykososialt arbeidsmiljø. Norge var generelt rammet av en del nedbemanninger men det var dessverre også noen eksempler på bedrifter som ikke håndterte denne utfordringen tilfredsstillende. Selv om det ofte er to parter og to sider av saker om dårlig arbeidsmiljø er det ingen gode unnskyldninger. Det ER ledelsens ansvar å tilrettelegge et forsvarlig arbeidsmiljø. Heldigvis er arbeidsgiverne også oftest meget positive til å rette opp og forbedre når Krifa tar kontakt med dem.

I noen tilfeller er det dog skjedd så store feil at erstatning eller kompensasjon er aktuelt. I løpet av 2009 fikk vi igjen 4,50 kroner for hver krone vi oppkrevet i kontingent. Om man ser på Krifa som en forsikring er det da en skikkelig bra en.

Fortsetter å kjempe

Om du opplever problemer på arbeidsplassen er det en kjempehjelp ikke å stå alene med det. Vi tror på at rask og individuell hjelp er avgjørende for å komme seg godt igjennom en slik utfordring. Og mange medlemmer har gitt uttrykk for at det er bra å ha noen i ryggen når ting skjærer seg på jobben.

Derfor fortsetter vi å kjempe for det enkelte medlems rettigheter og vilkår. Også i 2010.

Forfeilet streik

Akademikerne tapte og YS vant hvis vi skal tro pressemeldingene. Men var det noen vinnere av streiken i det hele tatt?

De streikende organisasjoner har brukt flere hundre millioner av medlemmenes penger på denne streik og likevel må vi konstatere at det er vanskelig å være fullt fornøyd med resultatet. Totalt blir lønnsøkningen i kommunene 3,4% (mot 3,37% i Oslo som ikke gikk til streik). Er det nok til å dekke inn kostnadene til 13 dages streik? Det svarer til omkring 100 kroner mer i året for en vanlig offentlig ansatt… Før skatt.

Økt likelønn?

Men lønn var ikke eneste tema dette året. Økt likelønn var minst like viktig (og la oss ikke her fortape oss i vanskeligheten ved å definere likelønn). Hvordan gikk det med det? Potten til lokal fordeling ble en anelse mindre og det er spesifisert at kvinnene ønskes tilgodesett. Men det kom ikke flere penger i puljen så noen kommer da til å få en lavere lønnsøkning. Et markant likelønnsløft kan ingen vel påstå det ble?

Har streik spillet fallitt?

I dag ønsker alle partene naturlig nok å stå frem som vinnere. Men i realiteten har vi ennå engang sett at streik som kampvåpen er vanskelig anvendelig på et moderne arbeidsmarked. Aftenposten konstaterer at oppgjøret er dårligere enn det ser ut til.

En politisk streik

Etter 30 år uten en storstreik i offentlig sektor var det kanskje tid. Men alle partene visste på forhånd at resultatet ikke ville bli vesentlig annerledes enn hva partene kunne ha kommet frem til i lønnsnemnd. Men forventningene til likelønn var blitt så høye at det resultat som i dag er godkjent sikkert var blitt stemt ned for to uker siden. Streik er en anledning til å profilere fagforeningen og knytte medlemmene tettere sammen. Og det er sikkert skjedd.

Var saken verd å gå til streik for? Ja!
Kan saken løses gjennom streik? Nei!
Konklusjonen er at det kommer til å ta mange år innen de lavest lønnede har inntjent utgiftene til streiken!

Begrens streikeretten?

Hver 10. offentlige ansatte er nå tatt ut i streik og selv om en løsning kanskje er på vei tas ennå flere ut i streik nå.

Streik i offentlig sektor krever oppbakning

Etter hvert som stadig fler uskyldige blir rammet av streiken faller den folkelige oppbakning også og kanskje derfor er partene nå ved å nærme seg hverandre?

Krifa er vi enige i at det er godt å stå sammen på arbeidsmarkedet. Vi er også enige at der skal være en rimelig utvikling i lønn og arbeidsvilkår for de lavest lønnede. Men vi har ikke tro på at vi best vinner frem ved å legge store dele av samfunnet ned i flere uker.

Krifa støtter målet – ikke midlet

Jeg har tidligere skrevet om ansatte som er tvunget til streik uten å være enig i verken metode eller mål og da blir det feil å bruke streikeretten. Krifa er imot streik men mener samtidig at det skal være lov for andre å gå til lovlig varslet streik, men vi bør vurdere om det skal være lov å presse ansatte til streik mot deres vilje. En streik krever naturligvis oppbakning for å bli effektiv så om det gjøres ulovlig å presse medlemmer til streik sikrer vi at det kun blir streik dersom det reelt er siste utvei.

Dyrt å bli tvunget til streik

Flere streikerammede har de seneste dagene henvendt seg til Krifa for hjelp. De jobber på bedrifter der forholdene er bra og har ikke noe ønske om å gå til streik. Likevel blir de tvunget til å gå i streik og må derfor akseptere en svært stor nedgang i lønnen så lenge streiken pågår.

 

«Bare å be banken fryse lånet»
Dette var beskjeden til flere transportarbeidere men realiteten er ikke så enkel. I disse tider er ikke alltid banken innstilt på å fryse lånet, især ikke for de som for nylig har opptatt nytt lån eller for eneforsørgere. Flere Krifa har pratet med får kun 350 kr/dag og må allerede etter få dager begynne å kutte i forbruket. Enkelte har også måttet oppta nytt forbrukslån for å få økonomien til å henge sammen.

Får Roar Flåthen også kun 350 kr?
Dette  var spørsmålet fra en av de streikene. Og det sender vi gjerne videre.

Fagforening uten streik
Krifa har vist at det er mulig å være fagforening uten bruk av streik. Vi tror på at det er mer som binder arbeidstaker og arbeidsgiver sammen enn som skiller. Mange kjenner seg ikke igjen i en organisasjon som bekjenner seg som kamporganisasjon og som presenterer arbeidsgivere som noen som kun ønsker å utnytte de ansatte.

Gjennom mer enn 100 år har Krifa i Danmark vist at det er mulig å løse konflikter på arbeidsmarkedet gjennom forhandling, dialog og om nødvendig rettsvesenet. De som Krifa bistår med lønnsoppgjør har fullt ut like bra vilkår som de i andre fagforeninger.

I Norge er Krifa fortsatt en liten fagforening, men etter hvert som fler blir kjent med at vi er et fullgodt alternativ til de gammeldagse fagforeninger kommer vi også til å oppleve en stor pågang av medlemmer, for riktig mange er enige i filosofien til Krifa.

820 millioner
I dag kunne jeg lese i avisen at LO disponerer over 820 millioner gode norske kroner i streikekassen. Kanskje de penger kunne gjøre mer gagn om medlemmene hadde beholdt dem selv?

1. mai eller meg først?

Er det plass til solidaritet og fellesskap i en individualistisk tid?

1. mai er dagen hvor fagforeninger verden over markerer viktige verdier som fellesskap og solidaritet. Men er det stadig plass til solidaritetsfeiringer i en tid hvor det i langt høyere grad dreier seg om ”meg først”?

OK å være stolt av seg selv
Jeg ser ikke noe galt i å tenke ”meg først”. Vi skal være glade for oss selv; stolte av den vi er, vårt opphav og vår identitet. Men det blir galt om vi aldri kommer lenger enn ”meg først”.

Forskjell på individualisme og egoisme
Det er viktig å skjelne mellom individualisme og egoisme. Egoisten tenker kun på seg selv (meg først – og kun meg!). Det er ikke tilstrekkelig. Individualisten tar utgangspunkt i egne ønsker, behov og ressurser og lever på den plattformen livet, med ansvar for seg selv og den omverden som vi har omkring oss.

Velg selv hvordan du vil være solidarisk
Der er mange måter å være solidarisk på og om noen tror de kan presse en bestemt solidaritet ned over andre blir det helt feil. Det er viktig at det er plass til forskjellighet på alle områder i livet – også i arbeidslivet. Derfor tror vi på at den enkelte må være fri til selv å velge om og hvor de ønsker å organisere seg og hvordan de ønsker å være solidariske. Uansett om de er mest opptatt av 1. mai eller ”meg først”.

Av Stefan Winther, daglig leder i Krifa

950 000 uten hjelp

Over 950 000 arbeidstakere i Norge er ikke medlem av en fagforening. Hvis de blir lurt på arbeidsplassen må de enten kjempe selv eller betale dyrt for advokat. Det er surt, hvis man har satset på å ikke få problemer. På samme måte som det er surt å få bruk for en forsikring en ikke har skaffet seg.

Det ønsker vi i Krifa å gjøre noe med!
Vi vet at alle kan komme i en situasjon der de trenger en fagforening i ryggen til å bistå de med å løse utfordringer i arbeidslivet.

Når mange i dag velger ikke å være organisert skyldes det kanskje at de vanskelig kjenner seg igjen i de tradisjonelle kollektive kamporganisasjoner med sosialistiske paroler og tette bånd til de “røde” partiene? Med store og byråkratiske organisasjoner der den enkelte kanskje ikke føler seg hørt eller tatt på alvor?

Individuell service
Krifa er en fagforening for alle arbeidstakere som gjerne vil ha individuell service og fritt valg. Vi satser på rask og effektiv service for deg gjennom e-post, chat, telefon og brev.

Her på bloggen kan du fremover følge med på hva som skjer i Krifa og hvordan vi kan være med på å gi et alternativt eksempel på fremtidens fagforening.

Av Stefan Winther, daglig leder i Krifa