Bakgrunnen for forslaget til endringer i permitteringslønnsloven er at det siden april 2010 og frem til nå har vært en betydelig reduksjon i antall permitterte. Ved utgangen av september 2011 var det registrert ca. 5 570 permitterte. Situasjonen i næringsvirksomhetene som ble kraftig rammet av finanskrisen i 2009 har endret seg, sysselsettingen har tatt seg opp og arbeidsløsheten er redusert. Arbeidsgivers behov for muligheten til å permittere arbeidstakerne over lengre tid er derfor generelt sett ikke til stede i den grad det var for noen år tilbake.

Regjeringens forslag går ut på å øke arbeidsgivers lønnspliktperiode under permittering fra 5 til 10 dager for permitterte som har fått arbeidstiden redusert med minst 40 prosent. Videre ønsker Regjeringen at arbeidsgivers lønnsplikt igjen skal inntre etter 30 uker, mot 52 uker slik loven er i dag. Rett til dagpenger opparbeides ved permittering i 50 %.  

Krifa mener endringene i permitteringslønnsloven styrker vernet for norske arbeidstakere, og vi stiller oss derfor positive til forslaget fra Regjeringen.  Til tross for at formålet med endringene først og fremst er innsparinger for staten, vil de rent faktisk komme arbeidstakerne til gode ved at permitteringsperioden innsnevres.

Det vil likevel være svært inngripende for de fleste arbeidstakere å være permittert i opp til 30 uker. Mange vil i denne perioden se seg rundt etter nytt arbeid med den konsekvens at arbeidsgiver på en enkel måtte kun blir økonomisk ansvarlig ut oppsigelsestiden. Krifa etterlyser fortsatt lovfesting av adgangen for arbeidsgiver til å permittere ansatte, samt regler for utvelgelsen av den enkelte arbeidstaker.

Forslaget fra Regjeringen er ETT skritt på veien mot å unngå at arbeidstakere permitteres over lengre perioder, men vi er ikke i mål før alle arbeidstakere er sikret klare og forutberegnelige regler for når man er permittert på rettmessig vis.

Kontakt fagforeningen med en gang du opplever trakassering eller blir beskyldt for det.

Julebordsesongen er her og hyggelig samvær med kollegaene venter. Det er tid for å nyte god mat og hyggelig selskap med mennesker man tilbringer mye av sin hverdag med – og alt er lagt til rette for en hyggelig kveld. Men det finnes dessverre noen som opplever svært ubehagelige tilnærmelser, som kan få store konsekvenser. Seksuell trakassering utøves også i hverdagen, men julebordsesongen gir ofte en oppblomstring av denne type henvendelser. Trakassering er selvsagt helt uakseptabelt, men Krifa ser også en annen utfordring: Er vernet av den som blir beskyldt for å utøve seksuell trakassering for dårlig?

Hva er seksuell trakassering?
Først er det viktig å få frem at det som skjer på julebord er omfattet av de samme arbeidsrettslige reglene som gjelder for ordinær arbeidstid, også selv om festen holdes på byen.

Seksuell trakassering er definert i diskrimineringsloven som uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer. Det er således noen krav som skal være oppfylt for at man per definisjon er utsatt for seksuell trakassering.

Det ene er at man er utsatt for en seksuell oppmerksomhet. Det kan utøves ved fysisk handling, verbalt eller ikke verbalt. Eksempler er ren voldtekt eller forsøk på voldtekt, antasting, seksuelle forslag eller hentydninger, visning av seksuelle bilder, plystring og bevegelser med seksuell undertone.

Den seksuelle oppmerksomheten må være uønsket. Dette er ment å skille på de forhold der mottaker ønsker denne type oppmerksomhet og den kanskje er gjensidig. Det kan eksempelvis gjelde kjærester, noen som er i ferd med å bli det, eller lignende.

I tillegg til de to ovennevnte krav, må den uønskede seksuelle oppmerksomheten oppfattes som plagsom for mottaker. Det er altså ikke nok at man ikke ønsker den seksuelle oppmerksomheten. Seksuell trakassering foreligger kun når denne i tillegg oppfattes som plagsom. Vurderingen må tas konkret i hvert enkelt tilfelle. Sentralt i vurderingen er:

• Ren subjektiv oppfattelse av at dette er plagsomt for vedkommende skal tillegges vekt
• Har handlingen hatt negative konsekvenser av fysisk, psykisk eller arbeidsmessig karakter
• Handlingens karakter
• Tid og sted
• Har handlingen pågått over tid
• Forholdet mellom de involverte

Stakkars den som blir beskyldt!
Det har de siste årene blitt større fokus på seksuell trakassering i arbeidslivet og generelt. Krifa synes dette er nødvendig og bra!

Det er viktig å ha fokus på seksuell trakassering da det antakelig er store mørketall på dette området. Det er i hovedsak kvinner som blir utsatt for seksuell trakassering, utført av menn. Det gjør imidlertid ikke at fokus kun bør rettes mot kvinner. Behovet for synliggjøring av omvendt trakassering bør kanskje i større grad belyses da tema høyst sannsynlig er enda mer tabubelagt og vanskelig å håndtere for nettopp menn, som blir utsatt for dette.

Vi er svært opptatt av at trakassering på arbeidsplassen blir synliggjort. Men vi er i tillegg veldig bekymret for de personene som blir feilaktig beskyldt for slike handlinger. Ikke alle beskyldninger er korrekte, men konsekvensen for den som er anklaget blir ofte meget alvorlige og varige, uavhengig av det faktiske skyldforholdet.

Tillit og godt arbeidsmiljø
Det er lite fokus på de som blir feilaktig beskyldt for seksuell trakassering. De som blir beskyldt har også krav på, og et særlig behov for, at arbeidsgiver forholder seg korrekt til situasjonen. Konsekvensen av å havne i en slik situasjon er svært alvorlig for den berørte som ofte opplever å bli fryst ut av kollegaer, og dette vil også ha en sterk innvirkning på det generelle arbeidsmiljøet. Arbeidsgiver må utvise tillitt til de ansatte. Krifa ønsker at alle arbeidsgivere skal ha gode rutiner for håndtering av denne type saker. Det er nødvendig å ha forskjellig tilnærming til de ulike formene for anklager. Det kan være naturlig å håndtere en anklage om fysisk trakassering på en annen måte enn der en arbeidstaker har plystret til en kollega og gitt uttykk for hvor flott vedkommende tar seg ut. Arbeidsgiver må ta begge parter på alvor og samtidig sikre at saken holdes fortrolig. Det er helt avgjørende at arbeidsgiver forholder seg profesjonelt og gjennomfører undersøkelser for å redegjøre for de faktiske forhold – uten å være forutinntatt.

Godt arbeidsmiljø har alltid vært en merkesak for Krifa. Det lønner seg for arbeidsgiver å legge til rette for et godt arbeidsmiljø, og en god og åpen dialog på arbeidsplassen. Når en situasjon oppstår, vil partene stå langt bedre rustet til å komme seg best mulig gjennom prosessen hvis arbeidsgiver har lykkes med dette.

Vi må huske, at i Norge er det tross alt slik at man er uskyldig til det motsatte er bevist.

Krifa håper du som medlem aldri kommer i denne situasjonen. Skulle det imidlertid skje ønsker vi å hjelpe deg, enten du har blitt utsatt for seksuell trakassering eller du er blitt beskyldt for dette.

De uavhengige fagforeninger i Danmark opplever stor vekst

Nye tall fra Danmark bekrefter tendensen blant unge danske arbeidstagere. En undersøkelse fra forskningssenteret FAOS, tilknyttet universitetet i København, viser at hvert femte fagforeningsmedlem i Danmark under 30 år er medlem i enten Kristelig Fagbevægelse (Krifa) eller det Faglige Hus. I løpet av de siste 10 årene har de såkalte gule fagforeningene i Danmark fått mer enn 100 000 nye medlemmer, mens dansk LO har hatt en nedgang på 250 000 medlemmer.

Vi i Krifa Norge gleder oss over suksessen i Danmark, og er sikker på, at vi vil se den samme utviklingen i Norge om ikke lang tid. At vi ikke har samme medlemsmassen i Norge som i Danmark skyldes i stor grad at vi har eksistert i kun 3 år, mens Krifa i Danmark ble opprettet i 1899 og har lange tradisjoner tilsvarende LO i Norge.

1.000.000 står uten hjelp

Over 1 million norske arbeidstakere står i dag alene i arbeidslivet og er ikke sikret noen form for bistand og hjelp når det går galt på jobb. De tradisjonelle fagforeningene har hatt over 100 på seg til å organisere norske lønnsmottakere. Selv om de ennå ikke opplever samme tilbakegang som i Danmark, har det fremdeles ikke lykkes å sikre flere på arbeidsmarkedet.

I et stramt dansk arbeidsmarked er pris svært sentralt når danske arbeidstakere velger fagforening. En lav kontingent kan være nok til at den danske arbeidstaker velger å skifte til en ny og ukjent fagforening. Vi ser at i Norge sitter tradisjonene sterkere hos de fleste arbeidstakere. Vi velger ut fra hva vi føler oss trygge på, og hva vi får anbefalt av familie, venner og kolleger. Pris, og hva man faktisk sitter igjen med når medlemskontingenten er betalt, har overraskende liten betydning.

Det kan også synes som at unge, danske arbeidstakere har et mer bevisst forhold til hvilke verdier fagforeningen de velger står for, både overfor medlemmene og rent politisk sett. Både Krifa i Danmark og Krifa i Norge setter enkeltindividet i fokus, og er partipolitisk nøytrale fagforeninger. Vi bruker våre ressurser kun på medlemmene, noe som gir oss mulighet til å ha en lav kontingent.

Alle trenger en fagforening

Vi håper at norske arbeidstakere blir mer bevisste og kritiske i forhold til det viktige valget man tar når man velger fagforening. Det er viktig å finne fagforeningen som passer best for DEG. Når du står i en situasjon der du trenger hjelp og bistand, er det ofte for sent å velge fagforening.

Vårt mål er helt enkelt at flest mulig skal være sikret hjelp i arbeidslivet. Sikre deg for fremtiden, og ta et bevisst valg i dag!

Hovedregel
Du er sikret mot oppsigelse på grunn av sykdommen de første 12 mnd du er sykemeldt. Forbudet mot oppsigelse er absolutt og gjelder uavhengig av hvilke ulemper sykdommen medfører for arbeidsgiver. Men dette er ikke ensbetydende med at du ikke kan bli oppsagt av andre årsaker i mens du er syk. Velger arbeidsgiver å si deg opp innenfor de 12 første månedene må imidlertid arbeidsgiver gjøre det gjøre det overveiende sannsynlig at oppsigelsen ikke skyldes sykemeldingen. Blir for eksempel avdelingen du arbeider i nedlagt på grunn av driftsinnskrenkninger, er utgangspunktet at også sykemeldte medarbeidere kan sies opp.

En ansatt ved Hurtigruten er nettopp tilkjent en erstatning på 300.000 som følge av urettmessig oppsigelse under sykdom. Saken gikk helt til Høyesterett og dommen stadfester at vernet de 12 første månedene er absolutt.

Hvordan kan Krifa hjelpe meg?
Er du i tvil om dine rettigheter blir respektert, eller er du innkalt til drøftelsesmøte vil jeg anbefale at du tar kontakt med oss med en gang for å få sikret at du blir behandlet i henhold til arbeidsmiljølovens regler. Vi forhandler oss ofte frem til løsninger der du får mer enn hva du har krav på etter lovgivningen. Vi legger vekt på forhandling og en bra dialog med arbeidsgiver, og opplever at arbeidsgiver ofte er villig til å strekke seg langt for å ta vare på og respektere medarbeiderne.

Dine erfaringer?
Fortell oss hva vi kan gjøre for deg. Har du opplevd noe i forbindelse med sykefravær som ikke oppleves som rettmessig, ta kontakt med oss og vi vil gi deg en uforpliktende vurdering av saken. Du kan skrive til oss på post@krifa.no eller legge igjen en kommentar her.

Norge diskriminerer uorganiserte arbeidstakere i permitteringssaker og Krifa utarbeider nå klage mot Norge til Europarådets Sosialrettskomite (ECSR).

600 000 uorganiserte og organiserte i bedrifter uten tariffavtale nektes lovfestede rettigheter om informasjon og drøftelsesmøte, og blir således stilt vesentlig dårligere enn organiserte arbeidstakere ved bedrifter som er tariffbundet. Dette skjer med regjeringens velsignelse som med ført hånd av LO nettopp har stemt et forslag om lovfestede rettigheter ned.

Uakseptabelt
At 600 000 ansatte i privat sektor fremdeles må stå i en så usikker og uavklart situasjon er helt uakseptabelt. Krifa er fremdeles en liten fagforening i Norge men har eksistert i Danmark siden 1899, og har i mange tilfeller vunnet frem med rettigheter som nå er til glede for alle danske lønnsmottakere. Slik kommer det også til å gå i Norge. Krifa har god erfaring med å kjempe frem grunnleggende rettigheter for lønnsmottakere. Senest i 2006 der vi vant en sak om fritt valg av fagforening ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Jeg håper selvsagt ikke vi trenger å gå så langt i denne saken, og vi vil derfor i første omgang skrive en klage til Europarådet.

Saken kort
Krifa har de seneste måneder sammen med andre fagforeninger, interesseorganisasjoner, advokater m.fl. satt fokus på problemstillingen rundt manglende lovfestning av reglene for permittering. Mandag 28.03.2011 stemte Stortinget ned forslag til lovregler til vern for uorganiserte etter brev fra LO. Krifa tar konsekvensen av avstemningen forfølger saken videre. I første omgang utferdiges klage over Norge som sendes til Europarådet ved generalsekretær Thorbjørn Jagland for brudd på det Europeiske Sosialcharter artikkel 5. Norge er bundet av denne konvensjon som bl.a. beskytter retten til ikke å være organisert. Norge kan ikke ha et A og et B lag i arbeidslivet, slik status er i dag.

Lovfesting støttes i hovedsak av alle andre aktører enn hovedorganisasjonene LO og NHO. Pådriver i saken, advokat Nicolay Skarning uttaler bl.a. “Det er beklagelig at LO har et så snevert syn i denne saken, som om det skulle være en liten selskapsklubb uten samfunnsansvar som ønsker seg flere medlemmer. Desto verre er det at dette blir landets politikk på bekostning av flertallet av de ansatte i privat sektor. Jeg tror de rødgrønne vil angre på at de snur ryggen til vanlige folks behov for trygge jobber, også ved permitteringer. Også bedriftene trenger tydelige lovregler.”

Grotesk holdning fra AP
Jeg blir veldig provosert over den arroganse Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm utviser overfor de som blir rammet. Det gjedler spesielt to punkter:
-    At hun ikke mener risikoen for – med 14 dages varsel – å bli sendt på dagpenger i opp til et år dreier seg om ”viktige, basale rettigheter”.
-    At hun som jurist ikke ser behov for lovfestning av reglene med henvisning til at det eksisterer rettspraksis – hovedsaklig gammel og kun fra lavere rettsinnstanser. Folk flest skal altså måtte sette seg inn i lite tilgjengelig rettspraksis for å sikre egen jobbtrygghet.
Med den holdning kan det vel snart stilles spørsmål ved om de trenger en arbeidsmiljølov i det hele tatt.”

Virkelighetens verden
Vi får mange henvendelser fra frustrerte ansatte som ikke forstår hvordan de kan bli permittert uten på noen måte å være informert i forkant. Og vi ser mange feil fra bedriftenes side. Feil som oftest skyldes manglende oversikt over hvordan de skal gå frem. Manglende informasjon og drøftelse gjør at vi ofte først blir involvert for sent i forløpet. Dessverre.

Krifa ønsker ikke å avskaffe muligheten for fleksible permitteringsordninger. Men permittering er en midlertidig oppsigelse av stillingen, og gjelder grunnleggende stillingsvern. Slikt vern må gjelde for alle, ikke bare medlemmer i LO. En politikk som bygger på man kun kan melde seg inn i LO for å få tilstrekkelig vern er et brudd på internasjonale forpliktelser som Stoltenberg-regjeringen er bundet av. Derfor må vi få rettet opp i dette så raskt som mulig.

Den gamle kamporganisasjon LO er kjent for trofast å tale om solidaritet på det norske arbeidsmarked. De siste ukene har vi imidlertid fått se at LO´s solidaritet har sine grenser.

I privat sektor jobber 600 000 nordmenn i bedrifter som ikke er omfattet av noen tariffavtale. Disse må ifølge LO seile sin egen sjø, medlem av LO eller ikke. Trenger vi virkelig ikke regler for permittering for alle de som faller utenfor tariffbedriftene?

Vi trenger lovregulering
Reglene om permittering gir en viktig fleksibilitet i det norske arbeidsmarkedet. Opprinnelig varte en permittering fra noen dager til få uker, men i dag praktiseres permittering på ubestemt tid og opp til et helt år. På den ene siden kan en permittering oppleves vanskeligere enn alternativet – å si opp medarbeideren. Ved oppsigelse er du vernet mot usaklig oppsigelse og loven krever at den ansatte involveres i prosessen. Uansett om bedriften har tariffavtale eller ikke. Tilsvarende rettigheter er naturlige også i forbindelse med permittering, hvor en risikerer å bli sendt hjem på dagpenger i et helt år. LO mener det er unødvendig å lovfeste slike rettigheter. Dette burde gi noen og enhver grunn til å tenke over hvilke verdier LO egentlig står for?

Krifa støtter lovregulering
Fagforeningen Krifa mener at alle lønnsmottakere har rett til å bli sikret forutsigbare forhold og informasjon i forkant av en langvarig permittering. Vi støtter derfor opp om forslaget til advokat Nicolay Skarning om å lovfeste reglene for permittering.

A-lag og B-lag
Vi tror ikke at folk flest ønsker å dele arbeidstakere inn i et A-lag og et B-lag med helt forskjellige rettigheter. Selvsagt skal fagforeningene kjempe for rettigheter til medlemmene deres. Men når det blir viktigere å sørge for at noen IKKE får rettigheter til å hjelpe medlemmene sine er noen nødt til å si ifra!

I Krifa har vi snakket med flere som har blitt rammet fordi de jobber i en liten bedrift som ikke har tariffavtale. De står i en svært vanskelig situasjon, både fordi de mister en stor del av inntekten sin, og i tillegg opplever de at det er vanskelig å håndtere uvissheten i ikke å vite når eller om de kommer tilbake i jobb. For la oss være realistiske. Ofte benyttes permittering på ubestemt tid som en ”enkel og rimelig” måte å bli kvitt medarbeidere uten å gå gjennom en vanlig oppsigelse. Det er selvsagt ikke en lovmessig metode, men som medarbeider må du jo se deg om etter en ny jobb, og lykkes det har bedriften blitt kvitt en medarbeider uten å måtte ta hensyn til reglene om oppsigelse. Derfor mener vi Skarning har rett når han foreslår å innføre en modell for regulering av permitteringer inspirert av reglene for oppsigelse.

Solidaritet i år 2010
Som fagforening er vi opptatt av å sikre rimelige og forutsigbare forhold for våre medlemmer. Selv om det også omfatter de som ikke er medlem i akkurat vår fagforening. Det mener vi er solidaritet i år 2010.

Engang i blandt møter jeg et medlem som spør meg hvorfor vi heter Kristelig Fagforening.

Spørsmål som ”må jeg være kristen for å være medlem” eller ”er Krifa kun for prester” møter vi også.  Og ”er det ikke ekskluderende for ateisten og muslimen, eller den vanlige nordmannen som ikke føler seg veldig kristen”?

Vi er ikke en kirke
La meg for det første slå fast følgende: Krifa er ikke en kirke. Vi er ikke satt i verden for å forkynne et kristent budskap. Vi er dermed ikke en eksklusiv forening for kristne.
Vi er en fagforening som tar sitt utgangspunkt i verdier som springer ut fra den kristne tenkning, og som mange nordmenn betegner som allmenne. Det er verdier som ansvar og respekt.

Alle har krav på respekt
Vi har blant annet formulert en verdi, som heter: Respekt i alle relasjoner. Med den setningen forsøker vi å fastholde at vi skal møte alle medlemmer, kollegaer, leverandører, konkurrenter, ja alle mennesker, med respekt.

For oss er alle medmennesker
Respekt betyr å møte hverandre som likeverdige mennesker. Uansett hudfarge, religion, fortid, fremtoning, seksuell orientering, kjønn eller stilling, så er vi alle mennesker med samme utgangspunkt og må derfor respektfullt møte hverandre som medmennesker. Derfor finnes det ikke over- eller undermennesker i vår tenkning. Kun medmennesker.

Det er jo åpenlyst, at ikke alle har like muligheter, evner eller den samme kompetanse, men vi har alle et potensial og en menneskerett til å bli møtt med respekt.

Det vil vi forsøke å etterleve i hverdagen, når vi møter medlemmene og i alle andre relasjoner.

Noe kan godt være nytt og gammelt på en gang. Slik har vi det også i Krifa. Gjennom godt to år har vi nå bistått medlemmene våre med rekke arbeidslivsspørsmål – og med bra resultat. Som ny organisasjon i Norge har det vært en god hjelp å ha en stor organisasjon i ryggen og i Danmark er Krifa den 5. største fagforening med langt over 100 000 medlemmer.

Få pengene 4,5 ganger tilbake
2009 var preget av en del saker om nedbemanning og saker om dårlig psykososialt arbeidsmiljø. Norge var generelt rammet av en del nedbemanninger men det var dessverre også noen eksempler på bedrifter som ikke håndterte denne utfordringen tilfredsstillende. Selv om det ofte er to parter og to sider av saker om dårlig arbeidsmiljø er det ingen gode unnskyldninger. Det ER ledelsens ansvar å tilrettelegge et forsvarlig arbeidsmiljø. Heldigvis er arbeidsgiverne også oftest meget positive til å rette opp og forbedre når Krifa tar kontakt med dem.

I noen tilfeller er det dog skjedd så store feil at erstatning eller kompensasjon er aktuelt. I løpet av 2009 fikk vi igjen 4,50 kroner for hver krone vi oppkrevet i kontingent. Om man ser på Krifa som en forsikring er det da en skikkelig bra en.

Derfor fortsetter vi å kjempe for det enkelte medlems rettigheter og vilkår. Også i 2010.

Akademikerne tapte og YS vant hvis vi skal tro pressemeldingene. Men var det noen vinnere av streiken i det hele tatt?

De streikende organisasjoner har brukt flere hundre millioner av medlemmenes penger på denne streik og likevel må vi konstatere at det er vanskelig å være fullt fornøyd med resultatet. Totalt blir lønnsøkningen i kommunene 3,4% (mot 3,37% i Oslo som ikke gikk til streik). Er det nok til å dekke inn kostnadene til 13 dages streik? Det svarer til omkring 100 kroner mer i året for en vanlig offentlig ansatt… Før skatt.

Økt likelønn?

Men lønn var ikke eneste tema dette året. Økt likelønn var minst like viktig (og la oss ikke her fortape oss i vanskeligheten ved å definere likelønn). Hvordan gikk det med det? Potten til lokal fordeling ble en anelse mindre og det er spesifisert at kvinnene ønskes tilgodesett. Men det kom ikke flere penger i puljen så noen kommer da til å få en lavere lønnsøkning. Et markant likelønnsløft kan ingen vel påstå det ble?

Har streik spillet fallitt?

I dag ønsker alle partene naturlig nok å stå frem som vinnere. Men i realiteten har vi ennå engang sett at streik som kampvåpen er vanskelig anvendelig på et moderne arbeidsmarked. Aftenposten konstaterer at oppgjøret er dårligere enn det ser ut til.

En politisk streik

Etter 30 år uten en storstreik i offentlig sektor var det kanskje tid. Men alle partene visste på forhånd at resultatet ikke ville bli vesentlig annerledes enn hva partene kunne ha kommet frem til i lønnsnemnd. Men forventningene til likelønn var blitt så høye at det resultat som i dag er godkjent sikkert var blitt stemt ned for to uker siden. Streik er en anledning til å profilere fagforeningen og knytte medlemmene tettere sammen. Og det er sikkert skjedd.

Var saken verd å gå til streik for? Ja!
Kan saken løses gjennom streik? Nei!
Konklusjonen er at det kommer til å ta mange år innen de lavest lønnede har inntjent utgiftene til streiken!